Norge er ikke i krig?





I forbindelse med utdelelsen av krigskorset til Afghanistan-soldater (les: okkupanter) tenkte jeg at det var på sin plass å ta en liten gjennomgang av regjeringens linje angående våre internasjonale NATO-oppdrag, også kjent som "Norge er ikke i krig" og se hvordan den holder når man ser på et utvalg avisartikler:

Norske våpen dreper best 
Norge bomber mest i Libya
Norske fly har aldri bombet mer
Stor risiko for norske soldater i Afghanistan
Fire norske soldater drept i Afghanistan
Norske soldater skadd i Afghanistan
Hver sjuende norske soldat i Afghanistan skadd
Kraftig økning i sivile tap i Afghanistan

At Norge tjener godt på krig er heller ikke lett å komme unna:

Norge verdens 4. største våpeneksportør
Utpeker våpen som Norges nye olje
Kriger er god butikk for Nammo
Kongsberg Gruppen tjener fett på krig 
121 sivile drept med våpen fra Kongsberg
Norske våpen drepte sivile i Gaza
200 sivile drept med norske våpen

Forøvrig kan det jo nevnes at det ikke bare er den rødgrønne regjeringen som støtter opp om det krigerske Norge,
vår forrige statsminister Kjell Magne Bondevik klarte tross alt å få Norge med i fler kriger enn selveste kong Erik Blodøks i sin tid. 

Det er trist å se hva den såkalte fredsnasjonen Norge driver med. Kanskje på tide å la et land som ikke bedriver krig få lov til å dele ut Nobels Fredspris?

 

2 løgner om Afghanistan

Vi er i krig. Desverre kan vi ikke kalle det krig, for da måtte vi fulgt retningslinjene for krig og gitt både den Afghanske befolkning og de mange opprørsgruppene rettigheter. Ville nok ikke vært like lett å bruke ubemannede luftdroner like ukritisk som det nå brukes. Lidt på sidelinjen av denne situasjonen befinner vi oss, det norske folk hvis veldig sjelden har vært i Afghanistan og som ikke merker på noen vesentlig måte at norske penger, våpen og soldater brukes til å lemleste andre mennesker. Men nå er det slik at folk flest har en tendens til å være i mot krig om det ikke skulle foreligge noen grunner for å gjøre det. Så, jeg ønsker nå å se litt på et par av de påstandene vi får høre om krigen i Afghanistan.

 

1. Vi er i Afghanistan for å fremme demokrati og menneskerettigheter

Å, hva høres vel mer fantastisk ut enn at vi i vesten er villig til å ofre såvel tid og penger som menneskeliv på å spre disse hellige begrepene? Jeg tror nesten jeg kunne støttet noe slikt. Bare synd at jeg ikke er helt overbevist over at det er det vi faktisk gjør.
Når det kommer til demokratiet er det særlig en ting som plager meg.
Afghanistans parlament, det som NATO har innsatt og forsvarer, består nesten utelukkende av to typer mennesker. Narkotikabaroner og krigsherrer. En viss Malalai Joya, en ung Afghansk kvinne som på mirakuløst vis greide å bli valgt inn i det korrupte parlamentet, var så heldig at hun også fikk oppleve å bli sparket fra Parlamentet i 2007. Hvorfor? Jo fordi hun påpekte at landet nå styres av krigsherrer som hersker med NATOs velsignelse. http://www.malalaijoya.com/index1024.htm

Videre oppleverer Afghanske kvinner nå en så ille undertrykking at flere, særlig unge jenter, i sin desperasjon ikke har funnet noen annen utvei enn å påtenne seg selv. De er fanget i en situasjon der nesten ingen kvinner tør gå uten burka, der mindreårige tvangsekteskap og stadig færre Afghanske kvinner får muligheten til å lede sitt eget liv.
Dette høres ut som noe som kunne foregått under Taliban, men dette er desverre situasjonen til alle de som lever under de USA-støttede krigsherrene. De samme krigsherrer som innførte en lignende situasjon på midten av 90-tallet før Taliban overtok stafettpinnen. En slik situasjon taler dårlig om de menneskerettigheter den norske stat påstått sender soldater for å sloss for. Det tegner også et dystert bilde for over halvparten av Afghanistans befolkning og dermed også det såkalte demokratiet. For hva slags demokrati finnes der kvinnene har null mulighet til å delta?

2. De vestlige styrker skal trekkes tilbake fra og med juli 2011.

Hvis du faktisk planla å trekke tilbake militære styrker fra et land, ville du bygd en 100 millioner dollars militærbase som ikke ville stå ferdig før etter at styrkene dine var trukket tilbake? Jeg ville ikke det i hvertfall.
Likevel viser det seg altså at USA har en haug med planer for hvordan de skal kunne bevare sin "tilstedeværelse" i Afghanistan til tross for det ubeleilige faktum at man har lovt å trekke seg ut.
http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2010/08/22/AR2010082201670_pf.html

Nei, desverre ser det ut som om USA har planer om å "dra en Irak" på Afghanistan. Mesteparten av troppene med "kampstatus" vil trekkes ut. Alle innrullerte journalister vil sendes hjem og Afghanistan vil være et fritt land igjen, i navnet. Men likesom USA nå har gjort i Irak vil store militærstyrker sendes inn i landet på nytt, denne gang uten "kampstatus" vel og merke. I stedet med den meget treffende beskrivelsen "Kampevnedyktige".
Som eksempel kan man se på den nylig utsendte 3rd Armored Division som denne måneden (det vil si etter tilbaketrekningen i Irak altså) ble sendt til Irak med topptrente soldater, topp utstyr og flunkende nye tanks.
Amerikanske offiserer sier selv at tilbaketrekningen fra Irak er lite annet enn en endring i semantikken,
med andre ord "samma piss, nye flasker."

http://www.army.mil/-news/2010/09/08/44837-first-us-advise-and-assist-brigade-arrives-under-new-dawn/

http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=129558691

Det er for mye som tyder på at verken Irak eller Afghanistan kommer til å være fritt fra vestens okkupasjon med det første. Jeg er redd det er situasjonen, så nå er det faen meg på tide at det norske folk får oss ut av denne dobbeltmoralismen. Mesteparten av befolkningen i Europa, ja også i Norge, er tross alt mot denne okkupasjonen, la oss sørge for at stortinget forstår dette!

Splitt og hersk

Finanssektoren, med sine lån, aksjer, derivater og andre fiktive verdier er nå 30 ganger så stor som den relle økonomien i verden, verdens totale BNP. Dette får overraskende nok utslag i verdensøkonomien fra tid til annen, slik som nå i denne store økonomiske krisen som blir verre og verre. Det øyeblikket finansinstitusjoner i verden innser at mesteparten av verdiene deres ikke eksisterer kan de enten erklære seg konkurs eller late som at det ikke stemmer og dermed få lov til å bli med å leke økonomi et par år til. Mesteparten av Europas banker har valgt sistnevnte løsning og viser ikke lenger derivater i budsjettene, hadde de gjort det ville de vært konkurs, rent teknisk. Problemet kommer når andre oppdager dette, f. eks. enkelte av kundene til disse bankene og derfor sørger for å få alle verdiene de har i disse bankene omgjort til ekte verdier, på bankens regning. Før de veit ordet av det har dette skjedd mange nok ganger til at bankene plutselig ikke har noen ekte verdier igjen, og da må de på et eller annet tidspunkt si stopp. Fortsetter vi med dagens system, der staten kaster folkets penger (skattebetalernes om man er høyrevridd)  til bankene hver gang de trenger nye ekte verdier så må vi nok snart legge ned både utdanning, pensjon og helsevesen, alternativt starte med 80% skatt og se hva som skjer med etterspørselen. Og når media endelig hadde greid å innbille oss om at krisa var over så kommer disse jævlene i Dubai og drar en Island, de innrømmer at de er konkurs. Neste land ser ut til å bli Hellas, men ta det med ro, så og si alle land må gjennom samme kjipe prosess.
Så hva gjør vi da? Jo, vi forbyr minareter og slør på skolen, vi deler oss opp i kristne, muslimer, jøder, hinduer og buddhister, vestlige og ikke-vestlige, offentlige og private ansatte, byfolk og landsfolk, ræddiser og sosser. Hva skulle vi ellers gjort?

Lite å gjøre?

Gå inn på Spotify, søk på det norske koret Grex Vocalis, finnet albumet deres "Frihetens faner på ny" fra 1988 og slå deg løs. Nordahl Griegs "Til Ungdommen" er episk, særlig når denne gjengen synger den med blandakor!

Ung må verden ennu være

Jeg har sett en del rare ting i løpet av mitt korte liv, men selv ikke Tjen Folket/RKU slår dette; Obama får fredsprisen.
Og det fordi han sier han skal fjerne atomvåpen. Gi han i det minste tid til å faktisk gjøre noe framfor å gi han prisen før han har gjort noe. Og selv om han greier å fjerne atomvåpen fra hele verden, har han egentlig fortjent Nobels fredspris for det? Vi kan jo se på litt ting som Obama har gjort for å sikre verdensfreden:
  1. Han sier han skal fjerne atomvåpen (det er det en god del andre som også sier)
  2. Han er ikke George W. Bush (det er det en god del andre som ikke er)
  3. Han er svart (det er det en god del andre som er)
  4. Han skal ikke bygge rakettskjold i Europa (ingen ting som å få prisen for å ikke gjøre noe)
Og så kan vi se på hva han gjør for å sikre verdenskrigen:
  1. Lovt å ta tropper ut av Irak for å sette dem inn i Afghanistan
  2. Trapper opp bombingen av Nordvest-Pakistan
  3. Vil opprette militærbaser i Colombia (ingen ting skriker fred som å åpne nye militærbaser rett ved siden av folk du ikke liker)
  4. Opprettholder boikotten mot Cuba til tross for nesten universell fordømmelse i FN
  5. Trekker tilbake enkelte tropper til USA for å bruke mot demonstrasjoner (G20 blant annet)
  6. Opprettholder CIAs praksis slik den er (lar dermed verdens nest mest krigsskapende organisasjon etter NSDAP få fortsette som før)
Sånn helt ærlig, det finnes ikke en eneste god grunn til å gi Obama Nobels Fredspris før han faktisk har maktet å utrydde atomvåpen uten å erstatte dem med noe verre. Med mindre Nobelkomiteen har lært seg å spå fremtiden (og har det de synes jeg de kan dele den evnen med oss dødelige) så har de ikke noe mer grunnlag til å gi Nobelsfredspris til Obama enn USA hadde for å gå inn i Irak.

Det klasseløse samfunn

Det klasseløse samfunn har til enhver tid vært målet til folket, de utbyttede. Men i dag er det en ganske annen retorikk som møter oss. Mange skal ha det til at vi trenger ikke å kjempe for det klasseløse samfunn, for det klasseløse samfunn er det samfunnet vi lever i i dag. Jeg tror underbetalte innvandrere, innelåste asylsøkere og alle de som er fanget i de såkalte drittjobbene vil si seg uenig i dag. Men uansett, den diskusjonen kan man ta et annet sted, for poenget her blir jo at målet fortsatt er det klasseløse samfunn. For hvis man argumenterer mot et klasseløst samfunn ved å si at vi allerede har det, ja, da er man jo egentlig for det klasseløse samfunn. Så da kan jeg med god samvittighet fortsette kampen for det klasseløse samfunn, for der er vi ikke. For jeg må påstå at målet med all utviklinga her i verden må jo være et samfunn der alle er født med like rettigheter og muligheter og der vi ikke lever for å jobbe, men jobber for å leve, om du skjønner tegninga. Men hvordan kommer man dit? Vi kan jo se på et par forskjellige modeller.

1. Fascismen
Også kjent som "hey, la oss late som vi vil folkets beste uten å være skumle kommunister". Her er greia å forene økonomien med staten (inkludert fagforeningene og all form for arbeiderbevegelse) og så overlate styringa til overklassen. Folk flest jobber og får en lønn som er lavere enn verdien av det de skaper, overskuddet går til staten og til overklassen (som er det samme) mens alt offentlig virke finansieres av skatt de tar fra folk flest mens overklassen slipper å betale skatt. Å leve så til de grader på nåden til storkapitalen er ikke måten å bygge et klasseløst samfunn, selv om de gutta av og til bygger en stor vei eller en feriebolig for å overbevise deg om at de ikke tjener dine interesser (samtidig som de stikker av med alle penga dine, og rettighetene dine). FAIL!

2. Markedsliberalismen
All styring av den økonomiske sektoren overlates til banksjefer, bedriftseiere og aksjonærer. Staten skal sørge for infrastruktur og bekjempe kriminalitet og på alle mulige måter sørge for et godt forretningsklima (gjerne invadere et par land mens du slenger ut noen løgner om hvorfor, sånn at storkapitalen kan tjene seg rike på krigen og gjerne holde folket opptatt med noe annet enn å kreve en bra lønn, en god helsetjeneste eller andre ting som de egentlig ikke trenger) Mye penger samles på færre hender og jo lenger man holder på jo større er forskjellene mellom fattig og rik. Og siden makt er penger så ender vi med at disse få menneskene på toppen får ekstremt mye makt. Hvor mye koster det å skyte en president for tida? Er det billigere å kjøpe han? Kanskje heller sponse en ny Hitler, slik som sist? FAIL!

3. Sosialdemokratiet
Markedsliberalismen skal temmes og staten skal sørge for både storkapitalen og for folket (gjerne i den rekkefølgen). Lønnsøkning på 2 kroner etter lang kamp regnes som seier og ting som offentlig sektor og fungerende helsevesen som ikke er privateid ender opp etter sosialdemokratiets vanstyre (ingenting som å drive et sykehus som en bedrift, men la staten være eieren/aksjonæren og kalle det offentlig eiendom) å bli fremstilt som håpløst gammeldags. Siden man skal samarbeide med både folket og storkapitalen blir man gjerne med på imperialistenes kriger og ender opp i land som Afghanistan. Forskjellen mellom fattig og rik i alle sosialdemokratiske land øker, men tregere enn i et markedsliberalistisk land. Folk flest betaler høye skatter for å opprettholde et ok velferdsnivå mens storkapitalen slipper unna uten å betale skatt. FAIL!

4. Sosialismen
Storkapitalen fjernes, folket i flertall overtar rollen som eier og styrer av økonomien. Økonomien planlegges utifra folks behov og overskuddet fra folks arbeid går til felleskapsoppgaver som velferd. Bolig, arbeid, pensjon og utdanning er en rett og skattenivået er lavt siden overskuddet av arbeidet går til felleskapet istedet for å skape et par rikinger. Fattigdommen elimineres sammen med mesteparten av kriminaliteten (det er en sammenheng der) og siden folkets interesser styrer økonomien blir det ikke lenger økonomisk gunstig å ødelegge jorda i samme slengen. Utvikling av økonomien gjør at arbeidstiden går ned uten at levestandarden gjør det (tenk deg den dagen det at roboter tar over jobben din faktisk gjør at du og resten av samfunnet blir rikere i stedet for at du blir en fattig og arbeidsløs fyr). WIN!

Er du fra feil kommune? Da kan du bare dø...

Galskapen brer seg i offentlig sektor. Ikke nok med at privat sektor skal drives etter profittmotiv uansett om det er i folks interesse eller ikke, nå skal det samme gjøres i offentlig sektor, i enda større grad enn før.
Takket være alle de vakre reformene som Høyre, ops jeg mener Arbeiderpartiet, prakker på oss så drives sykehusene på en av de mest usosiale måtene som går an. De budsjetterer som bedrifter(!)
Med andre ord, man budsjetterer for hva man regner med å måtte kurere i løpet av året og skjer det noe man ikke har planlagt i forveien, må man enten sette inn noen ekstra penger for å levere det tilbudet som man skal, eller så tvinger man folk til å vente til helsetilbudet er ledig, noe som kan bli dødelig. I tillegg så er det slik at hvis sykehuset går over budsjettet slik at kapasiteten deres samsvarer med behovet for helsetjenester, da straffes det(!) i form av kutt i neste års budsjett. Av og til kan man lure på om Arbeiderpartiet prøver å ødelegge alle offentlige tilbud (Postkom, pensjonsreformen, psykiatri osv) så det skal bli mye lettere å privatisere når det blir in. Uansett, den nyeste raseringen av av velferdsstaten i form av samhandlingsreformen (de har alltid så fine navn), kan blant annet ende opp med å bety at hvilken kommune du er fra, avgjør om og hvilket helsetilbud du får.

Er det noen som fortjener "klassesvikere" tatovert i panna så er det Arbeiderpartiet.

Jussprofessor advarer mot ny helsereform

Med Paint skal landet bygges!

Snekret sammen min egen valgplakat i farta her, for tross alt; et bilde sier mer enn 1000 ord. Lurer på om det betyr at særemnet kan bestå av 4,4 bilder? Uansett, her er bildet for de som måtte være interessert.

logo eller noe

(Kunne vel laget den gjennomsiktig, men hey)

 

Jeg stiller til valg!

Ja, i år stiller jeg altså til valg for første gang i mitt liv, og står som NKPs 4. kandidat i Oslo. Jeg regner ikke med at NKP får minst 4 av 17 representanter fra Oslo til dette valget, men man kan nå håpe.
Her er uansett et lite utdrag av de sakene jeg vil jobbe for, på stortinget eller ei, fremover:

Økonomi:

-Nasjonalisering av store og mellomstore bedrifter

-Nasjonalisering av bank- og finansvesen

-Økte skatter for de rike, lavere skatter for folk flest

-Senking eller fjerning av alle usosiale avgifter

-Kontroll over de viktigste delene av utenrikshandelen

Demokrati:

-Utvidelse av demokratiet i takt med nasjonaliseringen av økonomien for å sikre demokratisk kontroll over økonomien

-Øke antallet stortingsrepresentanter

-Åpne for en stor andel direkte valg til viktige posisjoner i kommune, fylke, stat og departementer

-Stor økning av antall ombud og hvilke områder de jobber med, samt direkte valg av alle ombudskvinner og -menn

-Åpne for at fagforeninger kan overta mindre bedrifter som kooperativ

-Norge ut av EØS, veto mot datalagringsdirektivet samt fordømmelse av samme direktiv

Utdanning:

-Lønna studietid fra og med videregående skole, inkludert på folkehøgskoler og ved utenlandsstudier

-Nye studieretninger på den videregående skole, først og fremst blant yrkeslinjene, der pensum først og fremst er praktisk orientert

-Rett til lærlingplass for alle som ønsker det i 2. og/eller 3. året

-Rett til studieplass for alle uansett alder på vgs

-Nei til private skoler, offentlig overtagelse av alle nåværende privatskoler og nei til religiøs skolegang i stedet for grunn- og videregående skolegang. Religiøse skoler som driver ved siden av eller etter grunnskolen tillates

-Full rett for alle som har fullført vgs uten å ha fått allmenn studiekompetanse til å ta opp igjen alle fag som trengs for allmenn studiekompetanse

Tro meg, det er mange flere saker jeg ønsker, så det er bare å spørre. 
Men kort oppsummert er det fred, frihet og sosialisme som er den røde tråden for min del.

røde faner

Ingen miljøkamp uten klassekamp!

Når det demonstreres, protesteres eller blogges mot oljeboring, forurensing, dårlig kollektivtrafikk osv. er det politikertoppene, næringslivslederne eller andre priviligerte, rike, vi ser lede an kampen? Nei.
Men det kan hende vi kan se de på en og annen demonstrasjon der de forsikrer oss om at de jobber for miljøet, før de så følger opp dette med å gi tillatelse til staten eller selskapene slik at forurensinga kan fortsette. De sier blant annet at vi har underskrevet Kyoto-avtalen, men hva hjelper det når Norge likevel bryter med de kvotene vi har fått fra den avtalen? De unngår debatt om Mongstad, om oppdettslaks og om manglende kollektivutbygging? Hva skjedde med vår "månelanding"?

Jeg må desverre si det slik at det er politikertoppene og næringslivslederne som er bremseklossen i vår kamp for et miljøvennlig samfunn. De virker tilfreds så lenge de gir inntrykk av å jobbe for et miljøvennlig samfunn. Det er mitt inntrykk at folk flest ønsker et bærekraftig samfunn som ikke forurenser jorda og stjeler framtida fra de som kommer etter oss. Med unntak av en og annen sær FrP-er på hjørnet da. Så som i alle andre kamper, om det for fred, for frihet, for pensjon, velferd eller for arbeid, så står overklassen, i form av staten og kapitalen, i mot. Noen virker å synes at det er nok å demonstrere mot all den dritten som skjer i verden, selv om den fortsetter, og det er nå bra de demonstrerer, men det er ikke nok å kjempe, vi må vinne også.

For, skal vi komme noen vei så må vi slutte å vente på at overmakta skal få øynene opp for våre interesser, og i stedet ta makta fra dem. Vi må endre staten fra en bremsekloss som bare tjener storfinansen og seg selv (f. eks. i form av pensjonsranet, EØS, Afghanistan osv.) til å bli en stat av folket og for folket. Denne kunnskapen kunne tilogmed Natur og Ungdom vise til før. Før hadde de i plattformen sin (prinsipprogrammet) et punkt som sa at demokratisk kontroll over produksjonsmidlene (også kjent som sosialisme) må til for å sikre et miljøvennlig samfunn. Dette har de desverre fjernet fra sin platform nå, men det blir ikke mindre riktig av den grunn.

Vi trenger en stat som stiller strenge krav til alle bedrifter, både offentlige og private, og som legger forholdene til rette for at det blir lett å være miljøvennlig, f. eks. i form av tydelig miljømerking av elektronikk, kun miljøvennlige varer i dagligvarebutikken og lignende. Vi trenger en stat som ikke tillater forurensende lakseoppdrett eller åpner for mer oljeboring. Vi trenger en stat som ikke muliggjør profitering på forurensing. Forurensning koster tross alt mer enn det smaker allerede i dag, men slik det er i dag havner regninga hos folk flest gjennom skatter og avgifter som går til å reparere skadene fra forurensinga, mens profitten går til storkapitalen. Vi trenger en stat for folk flest, og skal vi få det må vi kjempe, for storkapitalen gir ikke fra seg makta over staten uten kamp, det har historien vist oss mange ganger.

Folkemakt mot pengemakt!

Les mer i arkivet » Mai 2011 » September 2010 » Desember 2009
hits